Stor interesse for samiske mattradisjoner

Reingjeter Maret Ravdna Buljo (39) fra Kautokeino har stor kunnskap om samiske mattradisjoner. I dokumentarserien «Smaker från Sápmi» på SVT er hun med på å løfte fram tradisjonell samisk matkultur.

Etter at Maret Ravdna Buljo vant Sápmi Awards i 2014, har mange dører åpnet seg.

Hun vant matklassen og juryens begrunnelse var som følger: «Maret utviser trygget og kunnskap i sitt arbeid. Lykkes å få frem rene smaker som harmonerer igjennom hele måltidet. Helheten i måltidet er godt satt sammen. Juryen fikk smake på hennes kjærlighet for mat.»

Forfedrenes matkunnskap videreføres

Maret var bare tre år da hun formidlet til foreldrene at hun ville bli reingjeter når hun ble stor. Løftet holdt hun, og trives både ute med reinflokken og på kjøkkenet. Sunn mat som gir god helse er viktige faktorer.

 – Jeg er veldig opptatt av at ikke den gamle matkunnskapen fra våre forfedre går tapt, så jeg lager maten slik de gjorde, sier hun.

Familiens tre barn har blitt vant til slik mat helt fra starten av, og kan føre kunnskapen videre.

For fire år siden kjøpte hun og ektemannen Peder en vegkro i Kåringen i Lødingen kommune og etablerte Boazovázzi, som betyr reingjeteren. På familien Buljos reindriftsgård tilbys spennende samiske retter i restauranten, samisk duodji (håndverk) i gavebutikken og de selger reinkjøtt fra eget reinslakteri. Utenom sommersesongen tilbyr de tradisjonelle samiske aktiviteter for grupper, både innen matlaging, samisk historie, språk og kultur.

Blodmat fra reinsdyr

SMAK har vært med henne en dag for å lære om blodmat og lavvorøkte reinsdyrsider. Det Maret ikke vet om reinsdyr, er neppe verdt å vite. På benken står en bøtte blod fra reinsdyret de slaktet dagen før, og i en skål ligger nyvaskede tarmer fint fordelt.

– Her er bladmagen, tolvfingertarmen, endetarmen, blomtarmen og løypemagen, forklarer Maret.

Selv foretrekker hun blindtarmen, fordi den er ekstra rik på enzymer og gir god smak. Tarmene inneholder viktige vitaminer og mineraler, som for reindriftsamene på vidda har vært elementært.

– De hadde ikke tilgang til frukt og grønnsaker, så de måtte få i seg næringsstoffene på annet vis, sier hun.

– Vi benytter hele reinsdyret, det er utrolig viktig for oss at ingenting går tapt, vi vil ære dyret. Dette handler om etikk, understreker hun.

Alle tarmene benyttes for å lage blodpølse, i tillegg fylles også bladmagen og magesekken. Maret rører godt rundt i blodbøtta, det er viktig å blande godt før hun siler av den mengde blod som skal benyttes i blodpølsene.

– I vår familie bruker vi rugmel i deigen, samt fett fra innvoller som skjæres i små biter.

Hun rører det hele sammen med en skje. I samisk mattradisjon er det mange regler, og rekkefølgen og hvordan man gjør ting, er viktig.

– Noen av pølsene skal ha tynn røre, andre tykkere røre, sier hun og smiler.

Med vant hånd holder Maret opp tarmen og heller i røren.

– For en reineier er blodpølser like viktig som skreien for en lofotværing, sier hun stolt.

På ovnen ryker det av en kjele vann, tilsatt hjemmelaget reinsdyrbuljong. Pølsene legges oppi og varmen skrus ned.

– Det skal kun trekke, på samme måte som når vi lager fisk.

– Blodpølse spiser vi som snacks, det er god fingermat.

Blodpannekaker er også veldig vanlig å spise, det er både medisin og kosemat. 

Lavvorøkt delikatesse

I høst måtte de slakte kjørereinen hun hadde hatt i 14 år, dette opplevde Maret som veldig trist.

– Men den viste oss at den var klar, vi slaktet den med stor respekt og i takknemlighet.

– I dag skal du få smake lavvorøkt, grillet reinside fra denne spesielle og kjære reinoksen, sier hun med takknemlighet og varme i blikket.

Slik kosemat er helt vanlig å ta med istedenfor grillpølser når de er ute på tur.

– Vi griller dem på samme måte, med grillspyd over bålet.

Duftene på kjøkkenet blander seg og pirrer smaksløkene.

Men det er ikke bare reinsdyrkjøttet Maret benytter. Bær av ulike slag sankes inn, og benyttes både direkte i mat eller til å lage sirup av multer eller tyttebær.

– Sirupen passer veldig godt til både kjøtt eller blodpølser.

Fisk er og har alltid vært, en viktig ingrediens i det samiske kostholdet.

– Jeg er veldig glad i å fiske og tilberede ulike typer fisk, sier Maret.

Men sopp rører hun ikke. Den er forbeholdt reinsdyrene, ifølge samisk kultur. Hun sanker også lav om sommeren, som reinene elsker å spise. Dyrene går fritt, og er sunne i kostholdet.  

Kurser kjente kokker

I TV-serien «Smaker från Sápmi» viser Maret blant annet hvordan man baker brød av reinhjerne.

– Dette var det mest spesielle jeg laget i løpet av serien.

Hun fastholder på mattradisjonene, men liker også å eksperimentere med mat.

Det mangler hverken på kreativitet eller pågangsmot, hun har mange planer. I kafeen har hun gjort om den tidligere disken til et kunstverk med samiske tegn risset inn i treverket. I en del av kafeen henger flotte reinskinn hun har flekket og klargjort. Nå bygger ekteparet opp sitt Boazovázzi, steg for steg, med fokus på det ekte, unike og verdifulle. De driver også vandrerhjem her, stedet er et perfekt utgangspunkt for nordlyset og andre naturopplevelser.

– Flere kjente kokker har vist interesse for å lære om samisk tradisjonsmat og jeg har allerede kurset noen, sier Maret.