Rauma VGS: Arnested for dyktige fagfolk i 50 år

Restaurant- og matfaglinja ved Rauma videregående skole har klekket ut kokker og servitører i 50 år. For jubileumsmiddagen kom noen av de siste tilbake for å lære nye elever sine kunster.

Det er siste torsdag i september og 20 elever fra restaurant- og matfag er i sving på skolens nyrenoverte kjøkken. Dagen etter skal hele skolen, der nettopp kokkelinja var flaggskipet i mange år, feire sine 50 år. 76 gjester skal oppvartes med en allsidig og heftig buffet, men før den tid er det mye som skal gjøres og læres. Noen har ikke vært elever i mer enn én måned. 

Tilbakevendte elever

Mario Prinz holder styringa på det hele. Sammen med tre andre er han invitert tilbake til skolen han selv var elev på for å lede elevene gjennom middagen. Etter 2008/09 da han var elev, har han rukket mye. Nå er han kjøkkensjef på Scandic Vulkan og Ristorante Ferro.

– Jeg har gode minner fra tida her. Det er gøy å være tilbake på en skole med nytt kjøkken og ny restaurant og hyggelig å få motivere elevene, få dem til å se alle mulighetene som ligger der hvis de vil, sier han.

Noen år etter Mario, gikk Tor Einar Dahle på skolen. Etter det har han vært innom Maemo og hatt utplasseringer i utlandet. Nå fungerer han som kjøkkensjef ved tradsjonsrike Hotel Aak på Åndalsnes.

– Det er godt å være hjemme igjen, sier han, som skynder seg å presiserer at han er langt fra utlært selv.

– Jeg har kanskje lært én prosent av det jeg skal lære, ler han. Da han gikk på skolen, var Tom Victor Gausdal invitert for å lede elevene gjennom en middag.

– Det husker jeg veldig godt. Jeg pleide se med beundring på dem som organiserte oss, og så gjør jeg det nå selv, sier han.

Jon Skaset Mølmen er den yngste av de fire tilbakevendte. Han har lærlingplass på Statholdergaarden og skal være der i et halvt år til.

– Det var tøft å komme gjennom det første året, men nå er det helt, helt fantastisk. Jeg stortrives, sier han som har ansvaret for servitørene på jubileumsfesten.

– Skolen har betydd så mye for meg, så jeg har stilt veldig høye krav til meg selv på dette arrangementet, forteller han.

Erfaringsdeling

På en stasjon går ei god stund med til å børste traktkantareller. Ikke den morsomste jobben, sies det.

– Men det er kjekt når man kan snakke sammen. Vi har nå intervjuet Tor Einar om hvordan det var å være innom Maemo, forteller Jesper Haslund fra Molde. Uka etter skal både han og klasseameraten Sander i praksis på Statholdergaarden.

– Pelle sier vi får komme dit fordi Jon er så flink, sier Jesper.

Maren Bjerkeli har ansvar for dessertdelen. Hun var elev ved skolen i 2011/12 før hun fikk lærlingplass på Cru. Siden ble hun med videre da Kari Innerå starta BA53, før det ble det et knapt år på Pjoltergeist. Nå er hun tilbake på skolen for å ta påbygning – og for gå i fjellene som hun har savnet de siste årene.

– Til høsten blir det Oslo igjen. Det skal nok alltids ordne seg med jobb, sier hun, mens honeycombproduksjonen pågår for fullt. Natron og karamell-miksen er ny for de fleste på skolekjøkkenet, inkludert lærer Pelle.

– Helt fantastisk å få dem tilbake hit, sier han. 

Inspirerende dager

Fredag kveld, et par timer før buffeten skal på bordet, er stemninga fortsatt rolig. Produksjonen har pågått hele dagen. Mario, Tor Einar, Maren og Jon instruerer, tipser og råder.

Temperaturen øker litt når klokka nærmer seg. Boillabaissen smakes til av Mario, mens Maren kjører i gang en kjapp quenellekonkurranse.

– Jeg husker godt da Tom Victor var her og jeg vant ei signert bok. Det var stort, sier hun. På dessertlaget sitt denne gangen har hun blant annet førsteårselev Sofie Bjørnesen. Sofie synes det har vært to inspirende dager.

– Og gjestelærerne er veldig fine folk å være rundt, sier hun.

Stående applaus

Gamle lærere, nåværende lærere, ordfører og samarbeidspartnere skal snart ramle inn dørene til foajeen på skolen med lærere og elever som liker å vise hva de er gode for. Og der skjer det. Jon og servitørgjengen hans kan endelig sprette proseccoen  og ønske velkommen til feiring.

Over helgrillet kveite, langstekt lammebog, jordskokkchips, vellagrede oster, trøffelhonning og foccacia strømmer ros og skulderklapp på. Utad er det ikke mer enn noen i overkant oppvarmede tallerkener å sette fingeren på. Det meste synes å gå på skinner.

– De er kjempeflinke, skryter kjøkkensjef Mario, før de fire tilbakevendte presenterer seg i kantina, som for anledningen er dekket opp i sine hviteste duker. Siden er det også stående applaus til de unge nåværende kokke- og servitørelevene.

Mens desserten legges opp, er det en tydelig rørt avdelingsleder for yrkesfag ved skolen, Ole Tommy Ødegård, som er innom kjøkkenet. Han knipser bilder, før moussen, de hermetiserte eplene med stangselleri og svelene med honeycomb tas med ut som et siste glansnummer for femtiårsjubilanten.

– Dette er bare så bra. Jeg er virkelig stolt av dere.

Tettere bånd mellom skole og næringsliv

– Vi ønsker at skole og næringsliv skal få et tettere bånd, sier avdelingsleder for yrkesfag ved Rauma videregående skole, Ole Tommy Ødegård.

De siste årene har skolen hatt prosjektet «Vi rører sammen», der tidligere elever eller andre kokker som har gjort det godt kommer til skolen for å kjøre lunsjer eller middager med elevene.

– Vi hadde besøk tre, fire ganger i året. Bakgrunnen var at vi vil at skole og næringsliv skal få et tettere bånd. Noen elever får sjokk når de kommer ut i arbeidslivet, forteller han, som sier skolen vil fortsette å invitere suksessrike gjestelærere fra arbeidslivet.

– Men grunnet Tine MatCup, ungdomsbedrifter og all praksisen, greier vi ikke ha det så ofte som tidligere, forklarer Ødegård.

Utfordring

Ved Rauma VGS har de de siste åra greid å fylle en klasse på VG1 og VG2.

– Men det er utfordring å få nok søkere både i fylket og på landsbasis. Jeg tror alle mulighetene man har i yrket ofte ikke kommer fram, hverken i media eller hos skoleådgiverne, sier han.

– Greier vi å gi elever og foreldre et innblikk i hvordan det er ute, vil flere komme seg gjennom læretida. Ja, det er travelt og krevende, men du har fagfolk som greier å ta vare på arbeidsstokken sin på en annen måte enn tidligere, sier han, og legger til at man også får knyttet kontakter tidlig.

Ødegård synes skolen har lyktes med denne praksisen.

– Målet vårt er å være blant de beste skolene i landet. Sånn sett er vi kanskje tilbake i ei ny storhetstid.