Mer enn en «lille» og lune smørrebrød

Det er vel knapt den nordmann som ikke har vært innom en dansk kro, og for mange av oss er et dansk kro-besøk en hyggelig opplevelse som gir påfyll – på den ene og andre måten. Den danske kro-kulturen representerer noe spesielt, og har fortsatt en betydelig innvirkning på utviklingen av dansk gastronomi. De fleste danske landslagskokker har da også bakgrunn fra et kro-kjøkken, og mange tidligere landslagskokker er i dag kro-verter.

Kan man så lære noe av den danske kro-kulturen – ikke minst i en tid som har vært og er utfordrende for den danske serveringsnæringen? Det var ett av spørsmålene man forsøkte å finne svar på under ASKOs studietur til Danmark denne våren. I samarbeid med leverandørene Orkla, Vestfold Fugl, Lerum og Unil, var noen av ASKOs kjedekunder invitert til å stifte nærmere bekjentskap med den danske kro-kulturen akkurat nå.

Kongelig privilegium

Bromølle Kro på Sjælland var den første kro som i året 1198 fikk en kongelig bevilling. Danmarks eldste kro som fortsatt er i drift, er «Skomagerkroen» som ligger i nærheten av Roskilde. Den ble bygget i 1521. De danske kroene har med andre ord en lang historie. Det har også lovreguleringen av denne næringsvirksomheten. På begynnelsen av 1700-tallet ble det bestemt at det skulle ligge en kro for hver 15. kilometer på gjennomfartsveiene. Dette fordi man mente det var den avstanden en hest og rytter kunne reise før det var nødvendig med en pause. Disse kroene fikk betegnelsen «Kongelig priviligered kro».

Det er med andre ord «mye historie i veggene» på de fleste danske kroer, og det var noe vi fikk oppleve på vår lille kro-ekspedisjon. Som en av krovertene sa det; - Stedets unike kultur gir oss særpreg og egenart, noe vi helt bevisst utnytter i dagens markedsføring.

Sild og levende ål

– Dette var en fantastisk fin opplevelse på alle måter! Det var bl.a. interessant å se hvor dyktige danskene er med sild – en råvare vi har overflod av i Norge, men som vi sjelden utnytter. Men i Danmark spiser Nordmenn gjerne sild, sier Ingvar Ursfjord fra Orkla.

– Det var også artig å se hvordan de ulike kroene utnyttet sitt særpreg. Ett av stedene vi besøkte, kunne du for eksempel plukke ut levende ål som så ble tilberedt etter ønske.

Rendyrking

– Danskene har nok hatt det litt tøffere økonomisk sett de siste årene sammenlignet med Norge, og det har selvfølgelig hatt innvirkning på serveringsnæringen. Vi snakket en del med de ulike stedene om hvordan de taklet disse utfordringene, og det er et par fellestrekk som går igjen, forteller Unni Beate Andreassen fra KNIF.

– Samtlige understreket behovet for å rendyrke det man var gode på. Selv om man holder litt mer på lommeboka i vanskelige tider, betyr ikke det at man er villig til å gå ned på kvalitetskravene. Derfor er det så viktig å satse på det man er god på, sier Unni Beate.

– Videre så vi også at flere av stedene vi besøkte, hadde vært flinke til «å snu seg rundt» å finne andre nisjer og markeder i tillegg til selve kro-driften – for eksempel i form av catering.

Erfaringsutveksling

Mat ble naturlig nok et yndet tema i de mange samtalene rundt bordet. Når glade matfolk samles rundt gode måltider, gir det en inspirerende ramme for givende diskusjoner både om råvarer, gastronomi generelt og ikke minst hva man kan lære av den rause, danske matkulturen. Flere av deltakerne fremhevet i den sammenheng at det var inspirerende å se hva danske kroer har gjort på markedsføringssiden. Mange har gode erfaringer med å være aktive på digitale plattformer – både overfor lokale kunder og for langveis-farne gjester.

Det ligger også mye lærdom i å utnytte den kraften som ligger i kultur og tradisjon. I så måte var det knippet med spisesteder som vi besøkte et utmerket valg. Turen var i det hele tatt en veldig inspirerende opplevelse som arrangørene skal ha all ære av.