Barn som lærer å lage mat fra bunnen av, får bedre forståelse for hvor maten kommer fra, opplever mestring og trygghet på kjøkkenet og kan ta bedre matvalg i framtida. Det vet Mona Ek, kommunikasjonsleder ved Geitmyra matkultursenter for barn. Nå vokser stiftelsen videre – og legger ambisiøse planer for 2026.
- Dato 22.01.26
- Tekst Thomas X. Floyd
- Foto Geitmyra matkultursenter
– Mange barn har aldri sett en hel fisk før. For dem kan veien fra fisken i havet til fileten i butikken være ganske abstrakt. Her viser vi dem hvordan en hel skrei ser ut, og hvor den kommer fra. Vi ser på svømmeblæren og øresteinene og kjenner på øyet. De modigste tør til og med å smake litt. Når barna forstår råvaren, blir maten både mindre mystisk og mye mer spennende, sier Mona Ek, som er kommunikasjonsleder ved Geitmyra matkultursenter for barn – en stiftelse som har satt seg fore å lære flest mulig barn å spise god mat som gjør godt.
– Barna skal få kjenne på, lukte, smake og forstå hva råvarer er. Se hvor potetene kommer fra. Smake på nye ting. Bli nysgjerrige. Det er der matgleden begynner, sier hun. For Geitmyra handler det ikke bare om matlaging – men om kunnskap, folkehelse og til syvende og sist livsmestring.
Fra gårdsbruk til landsdekkende stiftelse
Geitmyra ble grunnlagt i 2011 av matskribent og kokk Andreas Viestad, med inspirasjon fra det amerikanske Edible Schoolyard-prosjektet. Oppstarten skjedde på Geitmyra gård i Oslo – et historisk gårdsbruk ved Ullevål sykehus.
Siden den gang har Geitmyra etablert matkultursentre også i Tønsberg, Kristiansand og Ringsaker, og flere er på vei. Felles for alle stedene er målet om å gjøre barn og unge trygge og nysgjerrige på mat – og på seg selv.
– Vi jobber på mange plan: med skoleundervisning, fritidskurs, store arrangementer og ungdom i jobb. Hele 8000 arbeidstimer ble utført av ungdom hos oss i fjor, forklarer Mona Ek.
Mat som undervisning og jobb
Geitmyras arbeid er bredt sammensatt, og stiftelsen driver i dag virksomhet på flere områder. En sentral del er undervisningen, der barn og unge får opplæring i mat og helse. Kommuner kjøper undervisningsopplegg til skoleklasser og barnehager, og elevene lærer blant annet om råvarer, hygiene, konservering og ulike matlagingsmetoder. Undervisningen er tett koblet til læreplanen og bygger inn elementer fra både geografi, språk, historie og naturfag.
I tillegg tilbys det fritidskurs for barn og unge – både i skoleferier og på ettermiddagstid – samt egne kokkekurs for frivillige som lager mat til mange. Geitmyra arrangerer også større publikumsaktiviteter, som Barnas Store Sjømatfestival og Potetfestivalen, hvor tusenvis av besøkende får smake, lære og oppleve.
En fjerde satsing er ungdom i jobb. Her får ungdommer mellom 14 og 18 år sitt første møte med arbeidslivet gjennom oppdrag som juniorkokker og -gartnere. De deltar i catering, dyrking og formidling, og opparbeider seg både fagkunnskap, mestringsfølelse og verdifull arbeidserfaring.
– Målet er at de skal få matglede og mestring – og kanskje sin første eller andre jobb.
Maten som felles språk
Mange av barna som kommer til Geitmyra, har lite matlagingskunnskap hjemmefra.
– Mat og helse er skolens minste fag, og mange voksne lager heller ikke mat fra bunnen lenger. Vi prøver å tette det gapet – med råvarer, sanser og felles måltider, sier Ek.
Geitmyras undervisning er tett koblet til skolens kompetansemål – og bygger bro til andre fag og verdier. Folkehelse, bærekraft og medborgerskap står sentralt, men også trivsel og fellesskap.
– Vi ser hvordan mestringen øker når elevene får jobbe praktisk. Og det at barna spiser sammen, snakker om maten og får dele erfaringer, er kanskje det viktigste vi gjør.
Ser frem mot 2026
Geitmyra har store ambisjoner for 2026. Det jobbes med å etablere matkultursentre på enda flere steder i landet. I Kristiansand er en tidligere parkeringsplass i ferd med å bli et levende uteområde for dyrking og matformidling. På Ringsaker fungerer senterets hage som en brobygger – mellom generasjoner, kulturer og mennesker.
– Vi satser mye på ungdom fremover. Det handler både om å gi dem kunnskap om mat og om å bidra til robusthet og beredskap. Mange kjenner på at dette er viktigere nå enn før, avslutter Mona Ek.
