Årets trender: Snacking, sharing, nostalgi og hotte sauser

Hva vil 2024 bringe av nye og spennende trender i serveringsmarkedet? Det er det mange som mener noe om, men ingen kan selvfølgelig si med sikkerhet hva som slår an på menyene i månedene vi har foran oss.

Likevel kan det være interessant å ta en nærmere titt på hva produsenter, influencere, og trendanalytikere mener vil påvirke serveringsmarkedet dette året.

Det som er sikkert, er at mange ytre faktorer vil spille en rolle også for vår bransje. Økte renter, høy inflasjon, lav kronekurs og ufred mange steder i verden påvirker oss på ulike måter. Usikre økonomiske tider påvirker valgene våre, også når det kommer til hva vi bestiller når vi er ute og spiser på et serveringssted.

Snacking

Flere vil av den grunn se etter enklere alternativer. I stedet for en full 3-retters middag velger man kanskje mindre porsjoner. Vi ønsker å gå ut, og det å sosialisere med andre er viktig for de fleste av oss, men vi trenger ikke et stort måltid for å gjøre det. Smakfulle måltider med enklere retter og litt godt drikke kan gjøre nytten. Litt snacking er tingen, og ifølge både NY Times og trendanalytiker Michael Whiteman vil dette bli en sterk trend i 2024 – nettopp på grunn av en strammere økonomi.

Men Whiteman, som mange kanskje husker fra ASKOs kundearrangement KLD for noen år tilbake, påpeker også at denne trenden sammenfaller med ønsket om å teste ut nye og spennende smaker på en enkel og rimeligere måte. Om du tror at dette bare er et amerikansk fenomen, er det bare å ta seg en tur til Grünerløkka i området rundt Birkelunden. Der finner du steder som Focacceria som serverer fersk focaccia i skiver, Pasta Fresca som byr på pastavarianter i porsjonsstørrelser du bestemmer selv og Falafel n’ Juice som tilbyr vegansk fast food, hvor falafel og juice er hovedingrediensene.

Vegetartrenden styrkes

Vi vet det alle sammen. Frukt og grønt er godt for helsen. Og vi har visst det lenge! Likevel har de fleste av oss kanskje ikke vært så fokusert på dette. Ei heller de som lager maten vår når vi er ute og spiser, men nå ser det ut til å skje en endring, både hos forbruker og hos kokkestanden.

Konkurransen «Årets grønne kokk» i regi av Opplysningskontoret for frukt og grønt er blitt en fantastisk fin arena som inspirerer både kokker og lekfolk og som har hatt stor betydning for innovasjon på dette området. Det er en økende interesse både for hvordan man kan tilberede frukt og grønt på en god måte, og for hvordan man kan gi disse råvarene en større plass på tallerkenen.

Når stadig flere er opptatt av matens betydning for egen helse, får de grønne alternativene også en større oppmerksomhet – med ett forbehold! Det siste året har debatten om ultraprosessert mat også berørt såkalte kjøtterstatningsprodukter. Derfor vil vi merke en økende interesse for hva man kan gjøre med basisvarene. Og som en del av dette, urter, bønner og linser. Men det skjer ting også på dette området. Som en liten kuriositet kan det nevnes at matbloggeren og osteeksperten Cathy Strange forteller til NY Times om sin opplevelse med bokhvete som ingrediens – servert på en norsk restaurant i forbindelse med et besøk på Oste-VM i Trondheim.

Spis opp maten din …

Å spise opp det man har forsynt seg med er en god regel – ikke minst sett i et bærekraftperspektiv. Å sløse med mat var fra gammelt av sett på nesten som en synd. Ikke så rart kanskje med tanke på at Norge er et karrig jordbruksland og at de fleste brukte langt mer av disponibel inntekt på mat før i tiden enn i dag. Kanskje er det økt velstand og bedre råd som har gjort at dette er gått litt i glemmeboken.

Men også her tar yngre generasjoner grep. Det å kaste mat er en sløsing av ressurser og ikke god bærekraftpraksis. Og de fleste vet at dette er en betydelig utfordring, ikke minst når det gjelder matsvinn i serveringsnæringen. Det er en etisk side ved dette, og det har også store økonomiske konsekvenser.

• Les også: Matbransjen kaster mat for 8 milliarder kroner

Derfor er dette noe som stadig flere serveringsbedrifter tar tak i. Utfordringen er selvfølgelig hvilke tiltak man kan gjøre for å få bukt med dette svinnet, og ikke minst hvordan man kommuniserer ut til gjestene hva man gjør for å bekjempe matsvinnet og hvordan man gjør dette. Hvordan utnytter man for eksempel rester på en kreativ måte for å unngå svinn?

• Les også: Smørtorget i Tromsø får matredderprisen

Sosiale media nå igjen …

Jada! Alle vet at sosiale medier er en greie man må forholde seg til. Men hvorfor er dette viktig og hva bør man gjøre?

International Food Insight Council presenterte for en stund siden noen meget interessante tall som kan si noe om hvorfor det er viktig å ha en strategi på dette området. Her tallfester man det vi kan kalle påvirkningen av sosiale media når det kommer til forbrukerpreferanser og valg. I denne undersøkelsen svarte 51 prosent av de spurte at de var blitt inspirert til å prøve en oppskrift. 42 prosent hadde prøvd et nytt varemerke på grunn av informasjon på sosiale medier, 29 prosent hadde prøvd en ny restaurant av samme grunn og 28 prosent sa at de har revurdert sitt forhold til mat på grunn av impulser fra sosiale medier.

Her er det faktisk det siste – og minste – tallet som er mest oppsiktsvekkende. Rett og slett fordi det er så gjennomgripende. Derfor er det også så viktig å ha en strategi for sin tilstedeværelse på ulike plattformer. Skal man være på Tik Tok, Facebook eller Instagram? Svaret på det er avhengig av hvilket konsept du har, hvilke kunder som besøker deg og hvilke kunder du ønsker deg. Derfor blir satsingen på sosiale media enda viktigere i tiden fremover. Les mer om markedsføring i sosiale medier på kitakademiet.no.

• Les også: Synlighet i sosiale medier viktigere enn noen gang – slik gjør du det

Nostalgi og fellesskapet rundt bordet

I utrygge tider søker vi det trygge og kjente. Vi så det under pandemien, og vi så det under finanskrisen. Derfor spår mange at vi vil se en liten renessanse for tradisjonsmaten. Enkelte mener sågar at det vil føre til et ønske om en litt annen serveringsform. Det å dele, eller sharing som det så fint heter på trendengelsk, vil gjøre at vi vil se mer av de tradisjonsrike serveringsfatene på bordet hvor hver og en forsyner seg selv. Det å dele på denne måten gir dobbelt glede! Kanskje også en større fellesskapsfølelse og intimitet rundt bordet.

NoLo

Og hva skal vi drikke til maten? Alt tyder på at NoLo-trenden (altså ingen eller lite alkohol) vil fortsette med uforminsket styrke. Stadig flere ønsker å få i seg mindre alkohol. Serveringssteder og bartendere merker dette i økende grad. Det er ikke nødvendigvis slik at flere sverger til totalavhold, men man ønsker mindre alkohol av praktiske og helsemessige årsaker. Det betyr bl.a. at alkoholsvake viner foretrekkes i større grad enn alkoholsterke viner. Alkoholholdige cocktails byttes ut med mocktails og behovet for alkoholfritt øl øker – i alle fall om man skal tilpasse menyen til en sterk trend i tiden.

Samtidig er det jo slik at motstridende trender lever side om side. Bl.a. er det internasjonalt en økende interesse for nordiske brennevinsvarianter, og det er etter hvert blitt mange norske prisbelønte brennevinsmerker som det kan være fornuftig å ha på en drikkemeny.

• Les også: Edle dråper fra et destilleri i havgapet

• Les også: Bareksten – norsk gin i verdensklasse

Sopp og sånt

Så var det ingrediensene, da … hva blir det nye? Hvilke produkter vil vi se mer av i 2024?

I mange markeder spås det en større etterspørsel etter bønner og linser. Verken bønner eller linser har stått så veldig høyt i kurs i norsk matlaging til nå, men ting tyder på at dette er i ferd med å endres. Dels er dette en konsekvens av at flere ønsker seg en større andel vegetarmat i kostholdet. Det er sunn mat, den er rimelig og den er bærekraftig. Men både bønner og linser krever gjerne en smaksforsterker eller to, for eksempel en krydderpuré eller en chutney. Serverer man kylling eller kjøtt sammen med linser og bønner, kan en god Aivar være et godt følge. Aivar er for øvrig et produkt vi spår vil bli «hot» i 2024 – det samme gjelder ulike kryddersauser som vi konsumerer stadig mer av.

Ellers spår mange at supper blir en menyvinner dette året. En god suppe kan gi en minneverdig opplevelse, og i forbinelde med det vi var inne på tidligere i artikkelen: Mange ønsker å «snacke» litt i form av gode smaker til en litt rimeligere penge.

Samtidig søker vi ifølge Af&co’s trendrapport det luksuriøse. Vi har fått sansen for gode råvarer og kvalitet, og vi gir ikke gjerne slipp på det. Samtidig kan kvalitet ligge i selve utførelsen eller tilberedningen. Man trenger altså ikke så stor bredde i en meny for å kunne tilby en høy kvalitet til gjestene. Samtidig er man opptatt av «value for money». Og en god suppe kan by på nettopp det.

En økende bekymring rundt hva ultraprosessert mat betyr for helsen vår, gjør også sitt til at etterspørselen etter kaldpressede oljer øker. Når vi vet at olivenproduksjonen hadde en betydelig nedgang i 2023, kan det på sikt føre til økte priser på olje av god kvalitet.

Et produkt som det derimot er rikelig tilgang på og som spås å bli enda mer populært dette året, er sopp! Det har en rik umami-smak, kan tilberedes på mange måter og egner seg også godt i kombinasjon med andre råvarer. En av grunnene til at det spås en økt interesse for sopp, er nettopp at mange kokker eksperimenterer med denne råvaren – noe som gir en økt oppmerksomhet rundt mulighetene sopp gir.

Og helt til slutt må vi ta med en linje om vann! Vann på flaske ser ut til å øke, og i den forbindelse blir gode merkevarer stadig viktigere. Her er det mye å velge mellom! Gjør en liten research for å finne det merket som kan passe ditt konsept best.

• Les også: Aha-opplevelse ga Snåsavann