Tid for lakris

Som nordmann er det vanskelig å høres ordet ‘lakris’ uten å tenke på det salte godteriet salmiakk. Ren lakris har imidlertid en søtlig smak som kommer fra lakrisroten, en plante i erteblomstfamilien. Faktisk kommer ordet lakris fra det greske γλυκύρριζα (glukurrhiza), som betyr nettopp «søt rot».

Lakrisekstrakt fremstilles ved å koke lakrisrøtter før mesteparten av vannet fordampes bort. Deretter kan dette ekstraktet brukes til å smaksette nesten hva som helst. Det var nettopp dette den britiske kjemikeren George Dunhill gjorde da han på midten av 1700-tallet oppfant lakrisen slik vi kjenner den i dag; han blandet lakrisekstrakt med brunt sukker, og vips! så hadde vi fått lakrisgodteri. Enten du elsker eller hater den særegne smaken, er den nå på full fart inn i diverse drikkevarer. 

Roten til alt godt?

Lakris har lenge blitt benyttet som legemiddel, for eksempel i tradisjonell kinesisk medisin. Men også i dag brukes lakris i folkemedisin, blant annet for å lindre bronkitt, halsbrann, mage- og tarmproblemer og leddgikt. Flere studier viser også at lakris kan bidra til å øke forbrenningen.

Årsaken er at lakrisrøtter inneholder søtningsmiddelet glycyrrhizinsyre. Dette stoffet er mellom 50 og 200 (!) ganger så søtt som sukker, og har farmasøytiske egenskaper. Men til tross for at dette stoffet kan brukes i behandling av hoste og forkjølelse, kan det også være giftig ved høyt inntak. EU-kommisjonen har derfor satt et maksimalt daglig inntak på 50 gram lakris. Man blir imidlertid ikke forgiftet med mindre man spiser store mengder lakris over en lengre periode. Spiser man mer enn 50 gram som et enkelttilfelle, skaper det «bare» magetrøbbel. Slik som med det meste annet, gjelder altså «alt med måte» for lakrisen.

Lakrisdrinker på trammen

Det er få matvarer som er like polariserende som lakris; folk har sterke følelser om godteriet, og det virker som at man enten elsker eller hater det. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – har lakris begynt å dukke opp i drinker i stadig større grad, både på kaféer, barer og i restauranter verden over.

Kaffe og lakris høres kanskje ut som en merkelig kombinasjon, men sikorikaffe har lenge fungert som en kaffeerstatning, og denne roten har en smak som kan minne om lakris. Det er derfor flere kaffebarer som lager kaffedrikker med espresso, sikori og anis, gjerne tilsatt fløte for å gi en fyldig kaffe latte. 

Også stadig flere serveringssteder eksperimenterer med å bruke både lakris og anis i drinker. Det finnes utallige lakrislikører, alt fra søte til salte til sterke, som fungerer til dette formålet. Hva med å ha lakrisen som hovedkomponent i drinken, i stedet for å kun ha den som et smakstillegg?

Ved å bytte ut sambucaen med mildere likører med lavere alkoholprosent kan man lage drinker som vil falle i smak selv hos lakrishatere. Et eksempel er drinken ‘Black & White Russian’, som er en variant av ‘White Russian’, tilsatt lakrislikør i tillegg til kaffelikør. Slike drinker kan gi forbrukere muligheten til å møte på lakrissmaken i et helt nytt miljø, på en måte man ikke har opplevd tidligere. Her finnes det mange muligheter, hvis man bare tør å eksperimentere!