En fremtid uten matsvinn?
Onsdag 27. november ble årets KuttMatsvinn-konferanse avholdt på Næringslivets hus i Oslo, i regi av Matvett. Den rekordhøye påmeldingen og brede oppslutningen understreker hvor viktig matsvinntemaet er, og at det er noe som angår oss alle.
- Dato 29.11.24
- Tekst Anne Caroline Thomlevold Tennøe
- Foto Anne Caroline Thomlevold Tennøe
– Når man snakker foran en forsamling, er det alltids noen i salen som er uenige i det man sier, sa landbruks- og matminister – nå også kjent som «matsvinnministeren» – Geir Pollestad i åpningen av sitt innlegg. – Men sånn er det ikke her. Her er det ingen som ville sagt at de er forkjempere av matsvinn, eller at de ikke tror på det. Matsvinn er et felles problem som alle er enige om. Utfordringen er hvordan vi skal klare å oppnå det felles målet om å redusere matsvinnet.
Utviklingen i matsvinnet
Hver eneste dag kastes det over 1000 tonn mat bare i Norge. En vanlig familie kan spare 10 000 kroner i året på kutte matsvinnet, og et serveringssted kan spare flere hundre tusen. Å redusere matsvinnet har altså ikke bare en positiv påvirkning på miljøet, men også en stor økonomisk gevinst.
Det første delmålet i Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn var å redusere matsvinnet med 15 prosent innen 2020. Det andre delmålet er 30 prosent reduksjon innen 2025, før det skal kuttes med 50 prosent innen 2030.
– Bransjeavtalen er det viktigste tiltaket vi har, og vi ser at utviklingen går i riktig retning, sa Pollestad. – Men vi har likevel ikke oppnådd like stor reduksjon som ønsket.
Aina Elstad Stensgård, forsker ved NORSUS, presenterte utviklingen i matsvinnet fra både matbransjen og husholdningene.
– Den totale reduksjonen i matsvinn er på 21 prosent, sa hun. – En god nyhet er at matsvinnet i husholdningene endelig er på vei nedover. Det er svært positivt, ettersom dette er et så stort ledd. Men det er fortsatt mye som gjenstår.
Fordelingen i de ulike sektorene ser slik ut:
- Matindustri: 20 prosent reduksjon
- Grossist: 9 prosent reduksjon
- Dagligvare: 42 prosent reduksjon
- Servering: 13 prosent reduksjon
- KBS (kiosk, bensin og service): 13 prosent reduksjon
- Undervisning- og omsorgsektoren: 12 prosent reduksjon
- Husholdninger: 18 prosent reduksjon
Årsaker og tiltak for servering
Mer enn 60 prosent av matsvinnet kommer fra frukt og grønnsaker, brød og bakervarer, og matrester fra matlaging. Og selv om husholdningene står for mer enn 40 prosent av matsvinnet, har serveringsbransjen også mye å ta tak i.
To av de viktigste årsakene til matsvinn i serveringsbransjen, er selve serveringen – både buffet og gjestetallerken – og at det er høy rullering av ansatte. Dette kan gjøre det vanskelig å opprettholde gode interne rutiner for å redusere matsvinn, og mye tid vil kunne gå med på kursing av de ansatte.
Noen av de viktigste tiltakene man kan gjøre som serveringsted, er å tilslutte seg KuttMatsvinn Servering. Her vil man få hjelpemidler til måling og rapportering av matsvinn og tips til hvordan man kan forbedre de interne rutinene. I tillegg er det viktig med smart menyplanlegging og gjenbruk av overskuddsmat.
Veien videre
Frem mot 2030 er det avgjørende at hele verdikjeden jobber samlet. Det må bli et mer utstrakt og ansvarlig samarbeid, hvor det fokuseres på det totale matsvinnet. Vi må hjelpe hverandre med å redusere matsvinnet hos de gruppene som per dags dato har høyest matsvinn.
Samtidig må man ha fokus på forbrukeren. De store merkevareprodusentene, dagligvarehandelen, undervisning- og omsorgsektoren og myndighetene har et spesielt stort ansvar for å få ned forbrukersvinnet. Ellers må fokuset fortsatt være på de største og vanskeligste varegruppene (bakervarer og frukt/grønt), samt de varegruppene med høyest klimaavtrykk og økonomisk kostnad (kjøtt og meieri).
Ellers vil den nye matsvinnloven, som straks sendes ut på høring, legge føringer for det videre arbeidet.
