Frukt- og grøntstatistikk 2021: Hvordan ligger Norge an?

Frukt- og grøntstatistikken for 2021 ble nylig publisert av Opplysningskontoret for frukt og grønt. Rapporten viser utviklingen i forbruket av frukt og grønnsaker i Norge fra 2019 til 2021.

Fra 2019 til 2020 var det en kraftig nedgang i forbruket av frukt og grønt, som følge av pandemien. En undersøkelse fra 2021, gjennomført av Kantar på vegne av Opplysningskontoret for frukt og grønt, viser imidlertid at det var en liten økning fra 2020 til 2021.

Spiser mindre enn vi burde

I 2019, før pandemien, spiste én av fire nordmenn (24,9 %) den anbefalte mengden 5 om dagen, og det gjennomsnittlige forbruket var på 3,4 porsjoner. Etter en periode med pandemi ble dette redusert til én av fem (20,1 %), med et gjennomsnittlig forbruk på 3,1 porsjoner. Undersøkelsen fra 2021 viser at det nå er 21,7 % som spiser anbefalt mengde frukt, bær og grønnsaker, med et gjennomsnittlig forbruk på 3,2 porsjoner.

Fra 2019 til 2021 har det altså vært en nedgang, men vi ser en liten økning fra 2020 til 2021. Dette kan være en indikasjon på at bunnen er nådd, og at forbruket er på vei til å normalisere seg igjen etter pandemien.

Finland og Storbritannia skiller seg ut

Den årlige forbrukerundersøkelsen «5 a day Europe» tar for seg forbruket av frukt, bær og grønnsaker i flere land i Europa. Mens Storbritannia, Frankrike, Spania og Finland har hatt en økning i forbruket av frukt og grønt fra 2017 til 2021, har Norge, Sverige og Danmark sett en nedgang.

De fleste landene i Europa hadde en nedgang i forbruket av frukt og grønnsaker under pandemien, med to unntak: Storbritannia og Finland. I Storbritannia klarte de å øke forbruket generelt, mens de i Finland klarte å øke forbruket av egenprodusert frukt og grønt.

Finland har de siste årene hatt et kraftig fokus på budskapet «produsert i Finland». Under pandemien ble det enda mer fokus på kortreist og lokalprodusert mat, noe som hadde en positiv påvirkning på forbruket av frukt og grønnsaker i Finland.

Storbritannia har de siste årene gjort en betydelig innsats for å øke tilgjengeligheten av frukt og grønnsaker, samt utvide sortimentet av oppkuttet frukt og grønt i de store kjedene. De har også samarbeidet på tvers av verdikjeden, og helsemyndighetene har vært mye involvert. Blant annet har de gjennomført kampanjen «Eat them to defeat them», rettet mot barnefamilier. Her ble grønnsaker fremstilt som farlige monstre som må spises for å beseires – og kampanjen har resultert i at barn spiser mer grønnsaker for å bekjempe monstrene og «vinne».

Hvordan øke forbruket av frukt og grønt?

I tillegg til målet om 5 om dagen, er det et mål for 2035 at vi skal øke andelen norskprodusert frukt og grønt fra 40 prosent til 60 prosent. For å få til dette må bransjen få til mer og bedre kommunikasjon, og de må møte ulike målgrupper i ulike kanaler og med relevante budskap.

Ved å se til land som Storbritannia og Finland, som har jobbet intensivt for å øke forbruket av frukt og grønt og som har sett gode resultater, kan man hente tips og råd til hvordan man kan øke forbruket også her i Norge. I Storbritannia gjorde de for eksempel fire tiltak samtidig:

  1. De gjorde frukt og grønnsaker mer tilgjengelig, både ved å selge frukt og grønt flere steder, men også ved å endre plasseringen i butikker. For eksempel ble godteriet ved kassene byttet ut med frukt og grønnsaker.
  2. De gjorde frukt og grønt rimeligere.
  3. De jobbet med ‘imaget’ til frukt og grønnsaker, spesielt sistnevnte, som hadde et litt dårlig rykte til å begynne med.
  4. De økte kvaliteten på produktene.

Ekspertene i bransjen mener at preferansen for frukt og grønt må bygges helt fra tidlig alder. Man bør begynne med de yngste som fortsatt bor hjemme hos foreldrene, og som blir påvirket av det foreldrene spiser. Dersom barn bygger opp en vane om å spise 5 om dagen fra tidlig alder, vil mye av arbeidet allerede være gjort.

Undersøkelser viser også at det er mye som skjer i alderen 14–18 år. I denne alderen går forbruket av frukt og grønnsaker betydelig ned sammenlignet med resten av befolkningen. Det betyr at også dette er en viktig aldersgruppe å jobbe mot.

Rapporten «Frukt- og grøntstatistikk 2021» kan leses i sin helhet på ofg.no.

ANNONSE