FHI: Mange nordmenn kan forbedre kostholdet sitt

FHI publiserte nylig resultatene fra Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020. Rapporten inneholder opplysninger om kosthold og selvrapportert vekt og vektutvikling blant den voksne befolkningen i Norge. Et landsrepresentativt utvalg på nesten 9000 nordmenn i alderen 18–92 år svarte på undersøkelsen.

Svarprosenten var kun på litt over 38 prosent, og man må derfor ikke se på tallene fra undersøkelsen som absolutte eller sikre. Likevel gir de et godt innblikk i den norske folkehelsen. Resultatene stemmer også godt overens med data fra andre undersøkelser som er gjennomført.

Hovedbudskap

Hovedbudskapet fra rapporten er at mange nordmenn har et forbedringspotensial når det kommer til kostholdet sitt. For eksempel kan de aller fleste nordmenn med fordel øke inntaket av frukt og grønt. I gjennomsnitt spiser nordmenn bare to porsjoner grønt hver dag, og kun 3,2 prosent oppgir at de spiser fem porsjoner om dagen. Inntaket er lavest i Nord-Norge og blant yngre menn.

Resultatene viser at en høy andel av befolkningen har overvekt og fedme. Blant mennene har 59 prosent en BMI på over 25, mens tallet for kvinnene er på 47 prosent. Andelen fedme (BMI 30 eller mer) er på 16 prosent totalt, uten store forskjeller mellom kjønnene. Tallet er høyest i aldersgruppen 45¬–54 år, og blant de med lavere utdanning.

2 av 3 nordmenn forsøker enten å gå ned i vekt eller holde vekten stabil, og over halvparten rapporterer at de har endret vekt i løpet av de siste 12 månedene.

Utvalgte resultater fra befolkningens matvaner

Mange nordmenn kan med fordel spise mer fisk og grove kornprodukter. 45 prosent spiser grove kornprodukter to ganger daglig eller oftere, et inntak som er økende med alderen. Kun 7 prosent spiser sjelden eller aldri fisk til middag, mens 42 prosent spiser det 2–3 ganger i uken eller oftere. Inntaket av fisk er høyest i Nord-Norge og blant eldre.

62 prosent av befolkningen har endret kostholdet sitt i løpet av de siste tre årene for å spise mer bærekraftig og miljøvennlig. Tiltak som gjennomføres er blant annet redusert kjøttinntak og mer lokalmat. 10 prosent oppgir at de har et mer plantebasert kosthold, og definerer kostholdet sitt enten som vegetarisk (3,7 prosent), vegansk (1 prosent) eller fleksitariansk (6,9 prosent). Andelen er høyest blant unge kvinner og i Oslo, og øker med høyere utdanning.

Det er også vanlig med spesielle tilpasninger i kostholdet. For eksempel unngår 21 prosent én eller flere matvarer på grunn av intoleranser eller allergier. Det vanligste er å unngå gluten, laktose og nøtter. Ellers svarer 10 prosent at de har et mer plantebasert kosthold, 5 prosent spiser lavkarbo, 4 prosent spiser lavkalori og 3 prosent praktiserer periodisk faste.

Rapporten kan leses i sin helhet på FHI sine hjemmesider, www.fhi.no.