Dette påvirker ungdomsskoleelevers studievalg

Et av innleggene under Fagdagen for restaurant- og matfag var basert på oppgaven til Aija Baumane og Britt Jensen, studenter ved yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag ved OsloMet.

Temaet for deres oppgave var hvilke faktorer som påvirker ungdoms studievalg. Et par av funnene i denne oppgaven er både overraskende og meget interessante.

De har sett nærmere på hva som er avgjørende for at man velger å satse på restaurant- og matfag, og de har også undersøkt hvilke faktorer som spiller inn når ungdom avgjør at de ikke ønsker å satse på dette yrkesvalget.

Mestringsfølelse

I svarene fra de elevene som hadde valgt å satse på restaurant- og matfag, finner de overraskende nok at både foreldre, venner og rådgiver på skolen har hatt liten innvirkning på valget de har tatt. Det samme har yrkets status.
De faktorene som derimot har en stor innvirkning, er henholdsvis egeninteresse og egne ønsker, erfaring fra hospitering i yrkeslivet samt opplevelsen av mat og helse-faget på skolen.
Egeninteresse går bl.a. på at man har gode erfaringer og assosiasjoner med det å lage mat, man liker praktiske gjøremål og sist, men ikke minst – man opplever en god mestringsfølelse. Hospitering kan også bidra til god mestringsfølelse, det kan gi en fin følelse av inkludering og det er en god inngang til å forstå hva faget dreier seg om. Dette oppleves også som gøy å være med på.

Motivasjon

Mat og helse-undervisningen oppleves også som gøy å delta på, den gir muligheter for mestring og den omfatter praktiske øvelser.
Det å mestre eller føle at man behersker en ferdighet gir god motivasjon for å fortsette med det man er god på. Derfor er det grunnlag for å hevde at elevenes interesse for og erfaring med mat og helse-undervisningen, har meget stor betydning for valget av restaurant- og matfag.

Hvorfor nei?

Hva er det så som får elever til å si nei til dette yrkesvalget?
Her har tydeligvis foreldre en større innflytelse på valget. Flere av respondentene i denne gruppen oppga at man var enig med foreldre om å bytte studievalg fra restaurant- og matfag til noe annet for elevens beste.
Andre hadde en negativ innstilling til denne yrkesretningen, og noen mente at studiespesialisering ville gi flere muligheter enn restaurant- og matfag.
En del oppga at lønnsnivået spilte inn, og noen hadde en oppfatning om at det å jobbe på et kjøkken eller en restaurant medførte en stressende hverdag.
Noen av de spurte var usikre på om de ville klare oppgavene dette valget ville medført. Et interessant funn blant mange av dem som ikke valgte restaurant- og matfag, var at de likevel hadde en positiv oppfatning om miljøet innenfor disse fagene.

Arv og miljø

Oppgaven ser også nærmere på elevenes bakgrunn og hvordan dette påvirker deres skole- og yrkesvalg. Bl.a. har foreldres utdanning og holdning til ulike yrker en innvirkning. Det spiller også en rolle om man får hjelp og støtte med skolearbeid. Rammevilkår som reisevei kan også ha en stor innvirkning.
Videre er det også av betydning om man er praktisk anlagt, og hvordan man vurderer og reflekterer rundt egne muligheter innenfor et aktuelt yrkesvalg.

Mer enn kokk

Hvordan bør man så gå frem for å få flere til å søke restaurant- og matfag? Aija Baumane og Britt Jensen foreslår en nasjonal dugnad for å få fortjent oppmerksomhet rundt disse fagene.
– Det er viktig å få frem at en kokk kan bli mer enn en kokk, fremhever de to.
– Man må ikke glemme fagene som retter seg mot industriell matproduksjon. Her er det mange muligheter!
Så er det viktig å gjøre noe med oppfatningen om at man må være flink til å lage mat for å begynne på disse studiene.
De to er også enige om at man bør gjøre noe med myten om at det er så «stressende og hektisk» å jobbe innenfor disse fagene. Man må heller fokusere på de mange mulighetene. Og det bør man begynne med mye tidligere enn i dag!
– Det blir litt sent å snakke om dette mulige yrkesvalget i 10. klasse. Man bør sette inn støtet allerede i 9. klasse, mener de to som også anbefaler et enda sterkere samarbeid mellom skole og næringsliv.