KuttMatsvinn2020 – en statusoppdatering

+
Fra venstre Erik Vold, Anne Marie Schrøder, Anne-Grete Haugen (alle tre fra Matvett) og Stig W. Jørgensen, markedsdirektør i ASKO Servering.

KuttMatsvinn2020 er kommet halvveis i prosjektperioden. I oktober var det igjen tid for et faglig forum for å gjøre opp status så langt. Samtidig ble det lansert et nytt verktøy som skal føre arbeidet ytterligere fremover.

Forumet ble åpnet av Stig W. Jørgensen, markedsdirektør i ASKO Servering, som fortalte at han er stolt av prosjektet som ble igangsatt av blant annet ASKO og NorgesGruppen i 2016. Da ble det satt et ambisiøst mål om at 50 % av serveringsbransjen (målt i omsetning) skal være med på å kutte matsvinnet i serveringsbransjen med 20 % innen 2020.

Vil ha med flere

KuttMatsvinn2020 har så langt samlet over 1700 deltakende virksomheter. Når det gjelder rekrutteringen av restauranter, ligger man bedre an enn for et halvt år siden, men mange flere må knytte seg til prosjektet om målet skal nås. Utfordringen er at restauranter som regel er mindre organiserte enn hoteller og kantiner.

– Fremover må vi jobbe enda tøffere for å få med flere restauranter, fastslo Jørgensen. Det er ikke utenkelig at fremtidige gjester vil kreve at spisesteder tar ansvar for matsvinn, og at myndighetene etter hvert vil sette krav.

Jørgensen påpekte at en reduksjon i matsvinnet også gir profitt og lønnsomhet for bedriften. Det skal for øvrig settes i gang et verdikjedeprogram, der man ser på både leverandører, grossister og serveringssteder for å finne ut hvilke effekter man kan hente ut.

Oppdaterte tall

Peter Calvert fra Østfoldforskning presenterte resultater fra det siste halvåret. Et foreløpig tall for hoteller er 4 % reduksjon i matsvinnet siden 2017. – Det går i riktig retning, og vi håper selvsagt at vi kommer nærmere målet. En stadig større del av bransjen leverer tall. Det har blitt jobbet hardt med å få med flere kantiner, og det har lyktes. Mange steder er fortsatt på pilotstadiet eller har nylig blitt med, så det er ennå litt tidlig å gå ut med sikre tall, fortalte Calvert.

Hva bør man fokusere på?

De foreløpige resultatene viser at det er mest effektivt å fokusere på svinn fra buffet og tallerken.

– Det er særlig mye svinn innen frukt og grønt og blandingsretter. Fisk, kjøtt og meieri setter imidlertid et større fotavtrykk, så det er viktig å fokusere på alle gruppene, understreket Calvert.

Nyttig nytt verktøy

Matvett og Østfoldforskning har utviklet et nytt verktøy; en matsvinnkalkulator som beregner miljøbelastning og økonomiske tap, og i forlengelsen av dette effekten av redusert matsvinn. Kalkulatoren viser også sammenhengen mellom matsvinn og bærekraftmålene, og gjør det enkelt å kommunisere resultatene, enten det er internt i bedriften eller eksternt. Du finner matsvinnkalkulatoren på matvett.no/matsvinnkalkulator.

Kommunikasjon mot gjest

Det er viktig å få med seg gjesten på laget, og siden forrige forum er det lansert en kommunikasjonskampanje med et utvalg materiell som skal oppmuntre gjestene til å ta bærekraftige valg.

– Jeg vil oppfordre til å ta i bruk materiellet i mye større grad. Alle må ta eierskap til materiellet for at vi skal få en gjenkjennelseseffekt over hele landet, slik at gjestene skjønner at det er noe stort på gang. Det er mulig å påføre egen logo og gjøre tilpasninger til eget materiell og flater, sa Anne Marie Schrøder i Matvett.

Tiltak til etterfølgelse

Erik Vold i Matvett fortalte om serveringssteder som kan vise til gode tiltak i kampen mot matsvinn, deriblant Rustad kafe, som fikk pris for beste praksis. Her har man fått ned matsvinnet betraktelig, takket være en helhetlig tilnærming til prosjektet. Det ble fremhevet at de ansatte har et sterkt eierskap til arbeidet, de har fått gode rutiner på kjøkkenet, tilbyr porsjonsstørrelser og redder mat ved å vakuumere den.

Rustad kafe mottar prisen for beste praksis.

Her på SMAKmagasinet.no vil vi dele noen av de gode tiltakene, kanskje kan de tas i bruk i din bedrift?

Veien videre – hva må til?

Matvett etterlyste innspill til hvilke tiltak prosjektdeltakerne har mest tro på, og nevnte eksempler på tiltak:

• Kåring av Norges mest bærekraftige buffet
• Frokost ikke inkludert i romprisen
• Kontroll på hvem som faktisk kommer til måltidene – forhåndsbestilling og riktig mengde gir mindre matsvinn
• Flere porsjonsstørrelser å velge mellom
• Rutiner ved bestilling og servering – se an hvor mye mat man setter ut
• Kommunikasjon mot gjest/goodiebag på alle spisesteder
• Verdikjedeprosjekter

– Vi kommer til å mase litt for å sørge for at vi får litt trøkk det siste året, sier Schrøder.

– Sammen kan vi gjøre en forskjell. Ikke nøl med å ta kontakt med oss. Spill inn forslag til nye tiltak. Ikke se bort ifra at vi klarer å sette noen nye bransjestandarder –  det hadde vært veldig gøy, avsluttet Anne-Grete Haugen i Matvett.

Oppskriften for å komme i gang med matsvinnarbeidet er fremdeles følgende: Få tilgang til gode verktøy for å lykkes med arbeidet, få inspirasjon fra andre deltagere i prosjektet, synliggjør KuttMatsvinn2020 mot ansatte og gjester, og skaff deg oversikt over hvor mye mat dere kaster. Få mer informasjon på matvett.no.

ANNONSE