Hold et øye med disse trendene om du vil lykkes
Det danske byrået Nørgård Mikkelsen løfter frem 12 trender som de mener vil prege matbransjen i særlig stor grad. Produsenter som kombinerer flere trender i ett produkt, vil ha ekstra stor sjanse for å lykkes. Det skaper mer treffsikre produkter som forbrukerne er ekstra velvillige til å prøve.
SMAKmagasinet har som mål å speile utviklingen i det norske serveringsmarkedet, og våre mange artikler som kan knyttes til de 12 trendene som blir presentert i det følgende, viser at disse trendene i aller høyeste grad gjør seg gjeldende også her til lands. Trendene kretser rundt sunnhet, livsstil, nytelse og holdninger til mat.
1. «Tenk deg om»
En trend som er gjennomgående i byråets nyeste utgivelse, Food Trends 2018, går ut på at man skal «tenke seg om to ganger». Denne trenden har mange aspekter, og blant de viktigste finner vi dyrevelferd, matsvinn, bærekraft, emballasje, gjenbruk og færre tilsetningsstoffer, gjengir food-supply.dk.
2. Fleksitarianer-mat
En forbrukergruppe som vokser raskt, er fleksitarianerne. Dette er bevisste og moralske forbrukere som ikke utelukker kjøtt fullstendig fra kostholdet sitt, men som reduserer forbruket til fordel for grønnere valg. Bakgrunnen for kjøttreduksjonen kan være miljø, helse og dyrevelferd. Den grønne bølgen utgjør en helt sentral faktor i utviklingen av bransjen, og Nørgård Mikkelsen drister seg til å hevde at alle på sikt vil bli fleksitarianer.
Maten som fremover vil erstatte kjøtt, er bl.a. bønner, linser, frø, sopp og erter, ifølge rapporten. Dette er naturlige råvarer med et høyt proteininnhold, og Nørgård Mikkelsen mener det ligger et stort potensial for produsentene å ta i bruk disse.
3. Ren mat
Mange forbrukere har mistet tilliten til matvarer med tilsetningsstoffer, og ønsker seg ren mat der kvalitet, friskhet og naturlighet er avgjørende faktorer. Bevisste forbrukere setter krav ikke bare til maten; også emballasjen er av betydning.
På smakmagasinet.no har du kunnet lese at norske produsenter presses til å ta emballasjeansvar.
I neste utgave av SMAKmagasinet kan du for øvrig lese mer om bærekraftige non-food-produkter, inkludert emballasje. Spiselig emballasje er ett eksempel.
4. Mat fra «nabolaget»
Vi ser en dreining mot det kortreiste og lokalproduserte, og store merker vil derfor bli utfordret av lokale produkter. Definisjonen av «lokalt produsert» vil variere; det kan være lokalprodusert innenfor en liten bygd, men det kan også være f.eks. norsk eller nordisk.
Identitetstilknytning til matens opprinnelsessted kan bidra til at opplevelsen rundt maten blir viktigere enn selve råvaren. Smak og kvalitet er nemlig tett forbundet med totalopplevelsen. Lokalmat sier mer enn den smaker! Også her i Norge ser vi en økende interesse for mat med historie og identitet, noe som gjenspeiles i de mange artiklene om lokalmat på smakmagasinet.no.
5. Mat som medisin
Mat knyttes i økende grad til helse og sunnhet, i tråd med uttrykket «du er hva du spiser». Ulike livsstilssykdommer og helsetilstander har ført til økt oppmerksomhet mot innholdet i maten, og har skapt en økende etterspørsel etter fri-for-produkter så vel som rik-på-produkter.
Funksjonell mat inngår i denne trenden, deriblant mat som angivelig skal være bra for hjernen. Gurkemeie er ett eksempel, og var for øvrig det funksjonelle matproduktet som det ble søkt mest etter på Google i 2016.
«Mat som helseboost» har blitt fremhevet i flere trendrapporter for 2018.
6. Kule klassikere
Dette er en trend som handler om å holde fast i det kjente, sikre og nostalgiske, samtidig som klassikerne gjerne kan få en ny, moderne vri. Det må riktignok være evolusjon fremfor revolusjon.
Nørgård Mikkelsen trekker frem tradisjonell fisk som et eksempel, og kommenterer at den bør gjøres mer tilgjengelig for forbrukerne. Sunnhetsbølgen tatt i betraktning bør convenience-fisk ha et stort potensial, skriver de.
7. Snacks som fullverdig måltid
Måltidskulturen er i endring. Vi spiser nå hvor som helst og hvor som helst, og «snacks» er i ferd med å bli et måltid på linje med hovedmåltidene. Samtidig kommer det stadig flere nye sunne snacksprodukter på markedet. Små enheter øker dessuten forbrukernes vilje til å prøve noe nytt, så produsentene har en gyllen mulighet til å finne morgendagens avløser til de mer tradisjonelle eplene, kjeksene og sjokoladebarene. Også flytende snacks i form av juice, smoothie, leskedrikker og yoghurt er etterspurt.
8. «Alt er lov»
Sunnhet dominerer på mange måter trendbildet, men trender har som regel et motstykke. «Dogme-mat» representerer en trend der det er høyt under taket og rom for eksperimentering. Optimisme i bransjen gir grobunn for ville ideer og innovasjon. Produktene og konseptenes levetid kan være kort, men den positive effekten på imaget kan være varig. I tilknytning til denne trenden finner vi såkalte foodies, matmarkeder og ulike mat- og spisekonkurranser.
«Alt er lov»-trenden har gitt utslag i blant annet overlessede iskrem-kreasjoner.
9. En hjelpende hånd
Convenience setter sitt preg på en rekke trender i dag. Etterspørselen etter ferske ferdigretter av høy kvalitet som gir en hjemmelaget følelse utfordrer produsentene. Forbrukerne vil gjerne ha det lettvint til alle måltider, og ønsker seg en hjelpende hånd til det meste som har med mat og matlaging å gjøre. Det finnes ingen grenser for hva som kan bli convenience, fra usunt til sunt og fra billig til gourmet.
10. Gastro-øyeblikk
For travle mennesker er såkalte gastro-øyeblikk de øyeblikkene der man nyter delikatesser av god kvalitet. Forbrukerne står klare til å stille opp når produktene gir en forventing om nytelse og kvalitet, og viser mindre interesse når produktet bare tjener en dagligdags funksjon.
11. Økologi – og hva nå?
Økologi har blitt mainstream i Danmark, som er et ledende i land i dette segmentet. Økologien er en viktig driver i det danske markedet, og forbrukerne ønsker seg et stadig større utvalg av økologiske produkter. Nørgård Mikkelsen spør seg hva som vil etterfølge økotrenden. Hvilke tilleggsmomenter vil vi se? Hva med økologi i forbindelse med ferdigretter og convenience?
I Norge har Stortinget vedtatt et mål om at 15 prosent av landbruket skal være økologisk innen 2020, først og fremst fordi man mener det tar større miljøhensyn og gir bedre dyrevelferd. Norge ligger imidlertid langt etter målet, og Landbruks- og matdepartementet har blitt kritisert for ikke har lagt til rette for å nå målene gjennom styring og virkemidler.
Etterspørselen etter økologiske produkter er likevel økende også her, og forbruket har økt. Etterspørselen er riktignok lavere enn i Danmark, trolig fordi forbrukerne oppfatter at det generelle norske landbruket er bra.
Rørosmeieriet produserer 100 prosent økologisk – og mener de beste råvarene er økologiske.
12. SoMe-spising
Mat er ikke bare mat; mat er den mest ettertraktede sosiale valutaen som finnes. Maten skal ta seg ut, slik at den gjør seg egnet for deling på Instagram og andre sosiale medier. Som aktør i matbransjen er det helt umulig å komme utenom sosiale medier. Mange aktører har god effekt av å reposte bilder som kundene deres har tatt, skriver Nørgård og Mikkelsen.