Hva spiste vi i 1799?

Sommeren 1799 var den britiske teologen og senere samfunnsøkonomen Thomas Robert Malthus på reise gjennom Norge, i forskningsøyemed. Men han ble forsinket gjennom Østerdalen, fordi ingen ville selge smør!

Setningen «jeg begynner å gå lei av tre-rettere» er ikke bare uelegant, men har også blitt uttalt av mennesker med helt middels, norsk inntekt. Uttalelsen er ikke hverdagskost, men den speiler kanskje at norske mennesker flest har råd til å spise seg mette, på alt fra helt grei til ganske god mat. Slik har det ikke alltid vært, og av og til kan det være nyttig å minne oss selv på at Norge ikke alltid har vært megarikt.

Fattigmeny anno 1799: Grøt, korn og fyll

For ikke lenge siden skrev vi om Christopher Blix Hammer og hans kokebok fra 1700-tallet. Den beskriver et ganske fremoverlent norsk kjøkken, med spennende smaker hentet fra fjerne land. Og som «Kongelig majestets virkelig justisråd og general-konduktør over Akershus Stift» kunne han også ta seg råd til slikt. Blant de – relativt få – privilegerte 1700-tallsborgerne kunne middagen gjerne bestå av en innledende fiske- eller kjøttsuppe, fulgt av stekt kjøtt med grønnsaker. Som punktum ble man kanskje servert et par viltretter. Så kom desserten: ofte en fruktsammensetning eller litt kake. Og så kunne hele måltidet gjentas til kvelds, men med enda større variasjon.

Blant grasrota – altså bønder og annet fattigfolk – var menyen noe annerledes. Frokosten var ganske direkte: som oftest flatbrød og sprit. Til middag gikk det stort sett i velling. Året rundt. Ofte laget på vann, men om kua ga litt ekstra melk kunne den også brukes. Ellers måtte produktene fra kua gå til ost og smør. Det var forøvrig ikke all verden som kuene kunne melke, siden de nesten ikke fikk mat de heller. På avsidesliggende gårder vinterstid kunne dyra bli foret med alt fra kvist til mose.

Og så drakk man øl. I litervis. Anslagsvis 1100 liter øl i året per person. Noe sånt som seks halvlitere hver dag. Og man begynte tidlig, både klokkesletts- og aldersmessig. Det var ikke uvanlig at selv spedbarn ble tørsteslukket med øl – eller til og med litt sprit.

Streng husholdning

Tilbake til briten Malthus, som ikke fikk kjøpe smør. På grunn av den stramme matsituasjonen for vanlig folk var det avgjørende – ganske enkelt for overlevelse – å holde et stramt regime. Matforbruket ble planlagt ned til minste detalj, for opp til et år av gangen. Så da var det egentlig opplagt at Malthus ikke kunne få kjøpe smør. Det lå ikke inne i planverket, og et smørsalg ville kunne føre til sult på lang sikt. Det var jo ikke slik at man kunne gå til butikken for å kjøpe mer.

Heldigvis kunne noen bedre bemidlede borgere hjelpe Malthus ut av smørproblemet, og turen hans opp gjennom Østerdalen ble en suksess. Norgeseventyret hans ble også til en bok, som fremdeles er i salg.

Kilder: Store norske leksikon, JSTOR, NRK

–––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.