Med kniven i gryta

De kunne bygge skip som ingen andre, og de reiste kloden på kryss og tvers på jakt etter rikdom og eventyr. Men gafler hadde de ikke.

Vi snakker selvsagt om vikingene. Disse relativt voldsomme formødre- og fedrene våre som satte sine bumerker på de merkeligste steder, både direkte og i overført betydning. Men hvordan sto det egentlig til med den norrøne matkulturen?

Fra Holy Island til Stamford Bridge

I Norge pleier vi – grovt sett – å tidfeste vikingtiden fra det første norske «besøket» på Lindisfarne øst i Nord-England i 793 og frem til kong Harald Hardrådes nederlag ved Stamford Bridge i 1066. I løpet av 273 hektiske år rakk vikingene over enorme land- og havområder, og hentet hjem eksotiske råvarer til det hjemlige kjøkkenet. Spisskum, kanel, koriander, anis, fennikel og valnøtter var blant godsakene som etter hvert kunne spisse den kulinariske vikingtilværelsen her hjemme.

Diagnoseverktøy og mat

Likevel var det mer enn eksotisk materiale som fikk plass i vikinggrytene. Skjermplanten kvann spilte en særs viktig rolle, skal vi tro Frostatingslova fra 900-tallet. Her ble det nemlig presisert at «om ein mann gjeng i annan manns laukgard eller kvanngard, då er han rettslaus». Som igjen peker på at også løk var en del av vikingmenyen. Begge plantene fungerte dessuten medisinsk. Krigere som hadde blitt sverdstukket i kamp, ble for eksempel gjerne foret med løksuppe. Ikke for å stille sulten, men for å sjekke om det var hull i tarmene. Luktet det løk av stikksåret etter ei bolle løksuppe, visste man at krigeren allerede var på vei til Valhall.

Ryllik til ølbrygging

Det er mye god mat i godt øl, skal en middels vis person visstnok ha sagt. Om sitatet stammer fra vikingtiden er tvilsomt, men sikkert er det at vikingene var glad i begge deler. Altså i både mat og øl. For å fremstille ølet sitt, tyder kildene på at de brukte kurvplanten ryllik i stedet for humle. Ryllik var såpass viktig at planten også ble eksportert til andre områder i Norgesveldet, som for eksempel Grønland.

Kjøtt uten gaffel

Men akkurat som i dag spilte kjøtt en hovedrolle på vikingkjøkkenet. Den gang som nå holdt man storfe, og sikret slik tilgang til både smør, melk og ost i tillegg til kjøtt. Griser og høns var også på plass. I tillegg kom kjøtt fra en rik jaktkultur.

Under måltidene kunne man samles rundt en smakfull gryterett – som hang i ei gryte over et varmende bål. De spisende stakk kniven sin i gryta etter tur, og nøt det som måtte feste seg til redskapen. Kanskje hadde man et flatbrød til, og litt honning og bær som garnityr. Kanskje brukte vikingene selve flatbrødet som tallerken, eller de spiste av tallerkener av edelt materiale – om vertskapet var rike nok til å eie slikt.

Men gaflene glimret med sitt fravær.

Kilder: forskning.no og Dagbladet

–––––

Hold deg oppdatert! Klikk her for å få nyhetsbrev fra SMAKmagasinet.